Rangering av oppgaver

Elevene skal i dette undervisningsopplegget se på noen ulike oppgaver, og prøve å avgjøre hvilke oppgaver som er de letteste og hvilke oppgaver som er de vanskeligste. Opplegget har en lav inngangsterskel. Det betyr at alle elevene, selv de som ikke har fått til oppgavene, kan være deltakende.

Hensikten med undervisningsopplegget

I dette undervisningsopplegget vil elevene få øve seg på å identifisere hva som er vanskelig og hva man behersker. På den måten vil det være enklere å spørre om hjelp til noe siden de vet hva som er vanskelig med en oppgave. Det vil også hjelpe læreren å se hva elevene har vanskeligheter med i oppgavene.

Forberedelse for læreren

Læreren bør plukke ut 4-5 oppgaver som han ønsker å jobbe mer med. Disse kan for eksempel være oppgaver som er knyttet opp mot et bestemt fag, men det kan også være andre grunner til å velge ut oppgaver. Det anbefales at det ikke er veldig lik vanskegrad på oppgavene, men dette er ikke et krav. Analyseverktøyet som finnes i PAS, bør brukes for å finne vanskegraden i oppgavene.

Aktiviteten

Det anbefales å bruke en ITP-modell. I det individuelle arbeidet får elevene utdelt oppgavene, og i oppgave å rangere oppgavene fra den de synes er lettest til den de synes er vanskeligst. De bør også utfordres til å begrunne sine valg.

Etter det individuelle arbeidet, bør elevene settes i grupper med 3-4 elever i hver gruppe. Nå skal elevene i gruppa bli enige om en felles rangering. Da er det viktig at de bruker sine begrunnelser i diskusjonen i stedet for at de elevene som presterer høyest får bestemme uten begrunnelser. I denne aktiviteten kan de som presterer lavere ofte ha bedre innsikt i hva som er vanskelig. Når de har kommet fram til en felles rangering, bør de også løse oppgavene, og tenke ut hvordan de løser oppgavene. Kanskje finner gruppene en løsningsstrategi som gjør en oppgave enklere enn først antatt?

Etter at de har fått tilstrekkelig tid i gruppearbeidet, bør gruppene få presentere sin rangering. Her bør utvalgte grupper få presentere sine løsningsstrategier på oppgavene. I beste fall kan det føre til en diskusjon der ulike grupper har ulike strategier på samme oppgave. Til slutt i undervisningsopplegget kan læreren velge å vise den prosentvise fordelingen (vanskegraden), slik at elevene kan se om deres rangering stemmer overens med vanskegraden på oppgavene.

Aspekter læreren må være bevisst på.

I det individuelle arbeidet bør læreren følge opp begrunnelsene til elevene, og spørre hvorfor den enkelte elevene tar de valgene han gjør. Da kommer det muligens fram hva eleven synes er vanskelig. Er det noe med teksten som er vanskelig? Er det noen fagbegrep som ikke blir forstått? Kanskje er det regneoperasjonene som er vanskelige.

I gruppearbeidet bør læreren være spesielt på utkikk etter de effektive løsningsstrategiene, og få gruppene til å trekke disse fram i plenumsdiskusjonen.

Dersom læreren velger å vise vanskegraden på oppgavene til slutt, bør en være bevisst på at fokuset ikke må være på om elevene har rangert riktig eller galt. Hva som er vanskelig er subjektivt, og derfor er det meningsløst å gjøre det til en konkurranse om dette.