Kort beskrivelse av regning som grunnleggende ferdighet

Å kunne regne som grunnleggende ferdighet

Regning som grunnleggende ferdighet innebærer, ifølge Rammeverket for grunnleggende ferdigheter, å bruke matematikk på en rekke livsområder. ”Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy for å løse problemer og for å skrive, forklare og forutse hva som skjer. Det innebærer å gjenkjenne regning i ulike kontekster, stille spørsmål av matematisk karakter, velge holdbare metoder når problemene skal løses, være i stand til å gjennomføre dem og tolke gyldigheten og rekkevidden av resultatene” (Kunnskapsdepartementet, 2012a, s. 12)

Målet er at elevene skal kunne delta i samfunnet, slik at de blant annet skal kunne vurdere samfunnsspørsmål og treffe beslutninger på en reflektert måte. Elevene skal bli aktive samfunnsborgere som kan ta hensiktsmessige avgjørelser i eget skole-, arbeids- og privatliv.

I LK06 blir regning beskrevet som en av fem grunnleggende ferdigheter. Regning som grunnleggende ferdighet innebærer å kunne anvende matematikk i ulike fag når det er relevant og på de ulike fagenes premisser. Å kunne regne i fag er avgjørende for læring i alle fagene.

Å kunne regne består av fire ferdighetsområder. De tre ferdighetsområdene, Gjenkjenne og beskrive, Bruke og bearbeide, og Reflektere og vurdere, er prosesser elevene må arbeid seg gjennom når de regner i fagene. De tre ferdighetsområdene utgjør til sammen en helhetlig problemløsningsprosess som vi kaller matematisk modellering (se for eksempel Lesh & Zawojewski, 2007; Niss, Blum & Galbraith; 2007; OECD, 2013; Polya, 1957). Kommunisere, som er det fjerde ferdighetsområdet, er et sentralt element i hver av de tre ferdighetsområdene. Elevene må kunne kommunisere med andre om modellen, hvilke strategier som er brukt og resultatene de har fått. 

Å regne for å lære i fagene innebærer for eksempel å stille opp en modell for befolkningsvekst, finne ut hvilket mål en meisekasse skal ha, eller vurdere en grafisk framstilling av valgresultatene fra siste stortingsvalg. Når elevene regner i fag arbeider de seg gjennom ett eller flere i trinn i modelleringsprosessen slik den er fremstilt i figuren nedenfor.

modellver5.png

I enkelte tilfeller kan en av prosessene være mer krevende enn de andre, og det kan også være slik at elevene ikke er innom alle prosessene. Hvis elevene får presentert en ferdig modell, for eksempel en grafisk framstilling av valgresultater, vil det være naturlig at de går direkte til prosessen Bruke og bearbeide.

Hvordan utvikles ferdigheten?

Utviklingen i ferdigheten går fra å bruke den i konkrete situasjoner til mer sammensatte og abstrakte situasjoner som er knyttet til ulike fagområder. Videre utvikles ferdigheten fra å kunne gjenkjenne konkrete situasjoner som kan løses ved regning, til å kunne analysere et vidt spekter av problemstillinger. Utviklingen går fra å kunne ta i bruk nye begreper og lære nye teknikker og strategier til å kunne velge hensiktsmessige metoder på en målrettet og effektiv måte. 

Referanseliste: 

Lesh, R. A., & Zawojewski, J. (2007). Problem solving and modeling. In F. K. J. Lester (Ed.), Second handbook of research on mathematics teaching and learning (Vol. 2, pp. 763-804). Charlotte, NC: Information Age.

Kunnskapsdepartementet (2012a). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Niss, M., Blum, W., & Galbraith, P. L. (2007). Introduction. In W. Blum, P. L. Galbraith, H.- W. Henn & M. Niss (Eds.), Modelling and applications in mathematics education: The 14th ICMI study (pp. 3- 32). Boston, MA: Springer Science + Business Media, LCC.

OECD(2013) PISA 2012 Assessment and Analytical framework: Mathematics, Reading, Science, Problem Solving and Financial Literacy. Paris: OECD Publishing

Polya, G. (1957). How To Solve It (2nd ed.). Princeton, NJ: Princeton University Press.

Relaterte filer