Elevsamarbeid om løsningsstrategier

I dette undervisningsopplegget skal elevene arbeide i par. Forklaringer er i fokus, og en elev skal forklare en annen elev hvordan han/hun har tenkt.

Hensikten med undervisningsopplegget

Hensikten med dette undervisningsopplegget er todelt. Et av målene er å bli bedre til å forklare løsningsstrategier og metoder til andre, og dermed utvikle kompetansen i muntlig kommunikasjon. Det andre målet er å utvikle den regnekompetansen som det er fokusert på i hver enkelt oppgave. Ofte synes elever det er lettere å forholde seg til en annen elev som forklarer en løsningsstrategi enn om læreren skal forklare. Det er derfor et potensiale for læring ved å la elever forklare løsningsstrategier til hverandre.

Forberedelse for læreren

Læreren må velge 3-5 oppgaver å arbeide med i økta. For eksempel kan en lærer i samfunnsfag velge å ta tak i 3-5 oppgaver som med tanke på det å kunne regne er relatert til dette faget. Oppgavene som egner seg best, er oppgaver der omtrent halvparten av klassen har fått riktig, og halvparten fått galt. Så må læreren organisere hvem som skal jobbe i par. Da må hun, så godt det lar seg gjøre, sette sammen elever som har svart riktig med elever som har svart galt på oppgavene. Men denne organiseringen lar seg naturligvis ikke ordne helt perfekt, siden det skal arbeides med flere oppgaver. Det kan løses ved at dersom begge har fått galt på en oppgave, så skal de sammen komme fram til en løsning i fellesskap. Dersom begge har riktig kan de forklare sin løsningsstrategi til hverandre, og deretter diskutere hva som er likt og hva som er ulikt med løsningsstrategiene deres.

Ellers bør læreren lage seg noen ekstraoppgaver som ligner på oppgavene det skal arbeides med. Disse kan brukes for å utfordre elever til å anvende kunnskapen sin på andre oppgaver.

Aktiviteten

I pararbeidet skal de jobbe sammen, slik at den som har svart riktig skal forklare hvordan en har tenkt til den som har svart galt. Når de føler at det er forstått av eleven som hadde svart galt, skal læreren komme til bordet. Da skal den som hadde svart galt i utgangspunktet, forklare til læreren, uten den andres hjelp, hvordan en kan løse oppgaven. Begge elevene på gruppa må bli ansvarliggjort for at eleven svarer tilstrekkelig til læreren, og begge elevene skal utfordres til å strekke seg lenger. Det er ikke tilstrekkelig bare å forklare prosessen i å komme fram til riktig svar, men også hvorfor dette blir riktig. Her er det viktig at læreren stiller høye kognitive krav til elevene, og ikke godkjenner mangelfulle forklaringer. Dersom læreren har forberedt seg med lignende oppgaver, så kan hun spørre elevene om disse, og dermed se om eleven har forstått innholdet i forklaringen.

Når elevene har fått tilstrekkelig med tid til å forklare til hverandre og til læreren, bør læreren lede en plenumsdiskusjon om oppgaven. Da kan elevene få en ny mulighet til å forklare hvordan de kan løse oppgaven.

Aspekter læreren må være bevisst på

Det kan være lurt å gjøre seg ferdig en oppgave før en går videre til neste oppgave, slik at det er et felles fokus på en og en oppgave. Det er slett ikke sikkert at læreren får tid til å snakke med alle gruppene for hver oppgave. Da er plenumsdiskusjonen ekstra viktig. Da kan elever som har lært noe nytt få muligheten til å forklare. For eksempel kan læreren bestemme at det er kun elever som svarte galt på oppgaven i utgangspunktet som skal si noe her. Dette er for øvrig noe læreren, som kjenner elevene best, må se an.