Nasjonale prøver og skolebasert kompetanseutvikling

På sidene våre finner du ulike ressurser som knytter regning til skolebasert kompetanseutvikling. Ressursene er basert på prinsippene for skolebasert kompetanseutvikling og erfaringer involverte kompetansemiljøer har fått i prosjektet "Ungdomstrinn i utvikling". Ressursene er fordelt på tre ulike områder:

• Forankring av satsningsområdet i personalet
• Læreplanforståelse
• Nasjonale prøver og skolebasert kompetanseutvikling

Ressursene kan bidra til å utvikle forståelsen for regning i personalet på ulike måter. Det er også lagt opp til at forarbeid og etterarbeid skal være en del av arbeidet med ressursene. Det er viktig at prosjektgruppen (de ansvarlige på skolen) legger til rette for at forarbeidet blir gjennomført og setter av god tid til etterarbeid med refleksjon. Prosjektgruppen må også sette av god tid i sitt etterarbeid til å systematisere og analysere det arbeidet lærerne har gjort i forbindelse med ressursene. Det vil danne utgangspunktet for det videre arbeidet i satsningen.

Ressursene bygger ikke på hverandre og må derfor ikke gjøres i en bestemt rekkefølge, men vi anbefaler alle å starte med å forankre regning i personalet. Dette vil gi et godt felles fundament å bygge videre på.

Hver enkelt skole må selv vurdere hvilke ressurser de ønsker å bruke og gjøre nødvendige tilpasninger for at ressursene skal fungere så godt som mulig. For de som er helt i startfasen anbefaler vi å arbeide med læreplanforståelse etter at regning er forankret i personalet. Ressursene er beregnet for hele personalet og følger en IGP-struktur, men ressursene kan tilpasses til å følge andre strukturer for utvikling.

IGP -modellen

I – Individuelt arbeid. Den enkelte deltaker arbeider individuelt med ett eller flere spørsmål om et tema, en tekst, eller lignende. Det er viktig at deltakerne noterer ned sitt arbeid.

G – Arbeid i team/gruppe. Deltakerne legger fram sine individuelle svar for hverandre på gruppa, og gruppa drøfter de individuelle svarene i fellesskap. Med utgangspunkt i gruppediskusjonen utarbeider gruppa et felles svar på spørsmålene, som de leverer inn eller forbereder en presentasjon.

P – Plenum. Teamene/gruppen presenterer sine skriftlige svar for de andre. Dette kan gjøres på ulike måter for eksempel som en PowerPoint-presentasjon, torgkafé, verdenskafé, eller lignende.

Etter at alle gruppene har presentert sitt arbeid må prosjektgruppa systematisere og analysere deltakernes arbeid. Dette arbeidet danner grunnlaget for det videre arbeidet og hvilke valg som bør gjøres i skolens videre utviklingsarbeid.

De ulike stegene vil være nærmere beskrevet i ressursene. 

Valg av satsningsområde bør være et resultat av et felles ønske blant lærerne. Uten et felles ønske om satsningsområde kan satsningen føles som et påtvunget utviklingsprosjekt som i sin tur gjør at personalet ikke drar i samme retning. Det anbefales at skolen i fellesskap har valgt satsningsområdet på bakgrunn av lærernes og skoleledelsens ønske før skolen tar i bruk ressursene på denne siden.

Både på udir.no og matematikksenteret.no er det lagt ut forslag til flere undervisningsopplegg som handler om hvordan oppgavene fra nasjonal prøve i regning kan tas i bruk i klasserommet slik at de kan være til hjelp i elevenes læring. Målet med denne ressursen er at personalet på en skole skal bli bevisst hvilke utfordringer elevene på skolen har i ulike fag knyttet til den grunnleggende ferdigheten å kunne regne.

Denne ressursen kan brukes når som helst på året, men det anbefales likevel å bruke den like etter at resultatene fra prøven har blitt offentliggjort. Siden denne ressursen skal føre til at lærerne får en dypere innsikt i én eller flere oppgaver, så kan den brukes i sammenheng med ett eller flere av undervisningsoppleggene som er laget for å følge opp de nasjonale prøvene i klasserommet (http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Regning/).

I denne ressursen skal lærerne analysere noen få (1-3) oppgaver, som de som leder arbeidet må velge ut på forhånd. Ved å analysere og arbeide med en oppgave grundig, vil en få dypere innsikt i hva oppgaven måler og i hvilken grad den kan si noe om elevenes regneferdigheter i de ulike fagene. Når en velger hvilke oppgaver det skal fokuseres på, er det hensiktsmessig å velge oppgaver der elevgruppa har prestert lavere enn det nasjonale gjennomsnittet. Det at elevgruppa presterer lavt på disse oppgavene vil kunne initiere en diskusjon omkring hvilke implikasjoner det vil få for de enkelte fag. I tillegg bør en se på fagtilknytning, slik at flest mulig fag blir ivaretatt. Fagtilknytningen til de enkelte oppgavene finnes i analyseverktøyet i PAS.

I – Individuelt arbeid med nasjonale prøver i å kunne regne

Lærerne arbeider individuelt med de oppgavene som er valgt ut. Dette er viktig for at lærerne skal bli kjent med oppgavene, og dermed være bedre forberedt til gruppe- og plenumsarbeidet senere. Det er viktig at lærerne får god tid til dette arbeidet. Det kan løses ved at det gjøres som forarbeid i forkant av økta. Før de kan svare på spørsmålene nedenfor, må de løse oppgavene selv. Spørsmålene som lærerne skal besvare må den som leder arbeidet bestemme på forhånd. Det bør ikke være flere enn tre spørsmål. Eksempler på spørsmål en kan stille er dette:

• Hvordan tenker du når du løser oppgaven? Finnes det flere måter å løse oppgaven på?
• Hva er de største utfordringene for elevene i oppgaven? (vanskelige begreper, utregninger eller noe annet?)
• Hvilken matematisk kompetanse blir målt i oppgaven?
• Er oppgaven relevant for faget du underviser i, og i så fall på hvilken måte?
• For hvilke emner i faget du underviser er det viktig å beherske det som måles i oppgaven?
• Er det noen kompetansemål i læreplanen der det er nødvendig å kunne det som måles i oppgaven?
• Hvordan kan elevene arbeide med det som oppgaven måler i ditt eget fag?

Det er viktig at alle noterer i sitt arbeid med disse spørsmålene, slik at alle kan ta med seg det skriftlige arbeidet inn i gruppearbeidet.

G – Arbeid i Grupper

I gruppearbeidet samles personalet i grupper på 3-4 personer for å diskutere spørsmålene. For at dette arbeidet skal bli best mulig, er det viktig å gi noen retningslinjer for dette arbeidet. At alle i gruppa uavbrutt presenterer sitt arbeid før diskusjonen starter, kan være en god regel som sørger for at alle bidrag blir ivaretatt. Gruppa skal bli enige om en felles besvarelse for gruppa. Denne besvarelsen må enten skrives ned og leveres inn, eller det kan gjøres i form av en presentasjon i plenumsarbeidet (se under). Vi anbefaler at det settes av 1–2 timer til gruppearbeidet.

Hvordan gruppene settes sammen, avhenger av hva en ønsker å oppnå med gruppearbeidet. Nedenfor er det skissert noen alternativer.

• Ved å blande kollegiet fra 1. til 10. trinn kan en oppnå bevissthet rundt læreplankunnskap, horisontkunnskap der progresjon i fag og regneferdigheter kommer tydelig fram. Ulikheten i utfordringer på barnetrinnet sammenlignet med ungdomstrinnet kan bli synliggjort med en gruppesammensetning på tvers av trinn. Om denne sammensetningen velges, kan det være lurt å sette en matematikklærer på hver gruppe.
• Hvis en satser på rene faggrupper, kan en oppnå mer konsentrert horisontkunnskap, evne til å se dybden i sitt eget fag, og dessuten felles forståelse av hva som er regning i faget.
• Ved å sette sammen grupper etter trinnteam vil en få mulighet til å identifisere knutepunkter mellom fagene. På trinnteam kan en samarbeide om å se mulighetene til å ha fokus på de samme emnene når det gjelder regning på tvers av fag.

P – Arbeid i Plenum

Etter at gruppene har fått tilstrekkelig tid til å arbeide med spørsmålene, er det viktig at gruppenes arbeid deles i plenum. Dette kan gjøres på ulike måter. For eksempel kan alle gruppene legge fram sitt arbeid for resten, eller det kan være en lederstyrt diskusjon i felleskap. Det finnes også andre måter å gjøre dette på, som torgkafé eller verdenskafé. Tidsbruken til plenumsarbeidet avhenger av hvordan det blir gjort.

Uansett hvordan en velger å gjøre det, er det viktig at alle gruppene leverer inn en besvarelse. Videre er det viktig at gruppenes besvarelser blir diskutert. Hvilke likheter og ulikheter var det i besvarelsene? Dette er viktig å diskutere, både fordi det gir større innsikt i spørsmålene som diskuteres og fordi det skaper nye spørsmål som er viktige å tenke på for å komme til en felles enighet i personalet rundt spørsmålene som diskuteres.