Regning i alle fag for elever i matematikkvansker
I norske klasserom er det cirka 10 prosent av elevene som kjennetegnes ved at de er i eller viser tegn på matematikkvansker. Dette er elever som kan ha et anstrengt forhold til matematikk generelt, og for disse elevene kan det å fokusere på regning i alle fag oppleves som en ekstra utfordring. Samtidig kan det være en mulighet for at regning i alle fag kan hjelpe til med å bedre enkelte elevers forhold til matematikk.
Læreren har gode muligheter til å la elevene jobbe med regning tilknyttet kontekster fra fag elevene har et mer positivt forhold til, og kanskje oppleves dette som mer relevant for elevene enn en matematikkundervisning som ofte blir fjern fra elevenes hverdag. I tillegg gir kanskje mange andre fag bedre muligheter for å anvende praktiske arbeidsmåter. På denne måten kan det å fokusere på regning i alle fag føre til økt læring og motivasjon hos elevene.
Noen kjennetegn på elever som strever med matematikk
Flere forklarer matematikkvansker som et multifaktorrelt fenomen (O.Magne, S.Ostad, O.Lunde, mfl.), og elevene i matematikkvansker vil derfor være like forskjellige som alle andre. Blant elevene i matematikkvansker vil vi blant annet finne elever som har:
- dårlig utviklet ordforråd/begrepsforståelse
- elever med svake planleggingsferdigheter
- inagerende væresett (stille og initiativløse)
- engstelse og dårlige emosjoner knyttet til tall og tallbehandling
Vær bevisst prinsipper som støtter opp under læring
Vi bør ha som mål at elever i matematikkvansker i så stor grad som mulig er deltakende i undervisningen knyttet til regning i alle fag, og da er det først og fremst viktig at lærerne er ekstra oppmerksomme på disse elevene. Ved å ta ekstra hensyn til punktene beskrevet ovenfor i undervisningen kan vi nærme oss dette målet. På Utdanningsdirektoratets nettsider for satsingsområdet regning i prosjektet Ungdomstrinn i utvikling (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/regning/) er det skissert noen prinsipper for god opplæring. Disse prinsippene gjelder også for elever i matematikkvansker, men det er viktig at læreren tenker mer over hvilke strukturer som støtter opp under og kompenserer for disse elevenes utfordringer. Læreren må være klar over at behovene vil variere fra elev til elev.
Gi elevene oppgaver som er praksis- og kontekstnære
For det første kan det være lurt å tenke ekstra på hvilke utfordringer man som lærer gir disse elevene. Det kan ha stor positiv effekt på elevenes deltakelse i undervisningen dersom elevene møter utfordringer som er praksis- og kontekstnære for dem. Et eksempel på dette kan være å la elevene jobbe med utfordringer knyttet til kart og målestokk innenfor faget kroppsøving. Kroppsøving er et praktisk fag mange elever liker godt, og kanskje vil de oppleve det som mer interessant å regne med målestokk, dersom det er noe de virkelig ønsker å finne ut av i den faglige situasjonen. Slike praksis- og kontekstnære utfordringer kan vekke et mer naturlig engasjement hos elevene, men må samtidig være bevisst på at regningen ikke gjør de ulike fagene mer teoretisk enn nødvendig. I tillegg bør utfordringene elevene møter ha en lav inngangsterskel, slik at flest mulig elever kommer i gang på egen hånd. Spesielt kan dette være positivt for elever som fra tidligere har få mestringsopplevelser tilknyttet regning i alle fag og matematikk.
Diskuter problemstillinger og valg av løsningsstrategier
Alle elever bør i undervisningen møte oppgaver som utfordrer dem kognitivt. I tilknytning til slike problemstillinger kan det være en fordel at læreren har en god diskusjon i hel klasse når problemet blir gitt. Diskusjonen kan støtte elevene på to måter. For det første kan det hjelpe elevene med å forstå det virkelige problemet som skisseres, og for det andre kan det hjelpe elevene med å se hvilken regning som det er mulig å benytte for å løse problemet (Jackson & Cobb). Elever med matematikkvansker trenger kanskje spesielt støtte i forhold til den siste biten.
Kommunikasjon og multivokalt samarbeid
Kommunikasjon er en viktig del av det å kunne regne i alle fag. Dette er beskrevet nærmere i det teoretiske bakgrunnsdokumentet for regning (Udir., u. å.) . Som tidligere nevnt kan elever i matematikkvansker oppleves som stille og initiativløse. I undervisning bør elevene ofte møte aktiviteter som krever kommunikasjon i par, grupper eller hel klasse. Dette er aktiviteter der den grunnleggende ferdigheten å kunne regne anvendes i alle fag. Elever i matematikkvansker kan ofte bli passive i slike situasjoner, og da er det viktig at læreren har tenkt på elevgruppen i planleggingen.
Hvordan kan jeg på en god måte sørge for at mine elever i matematikkvansker blir aktive i kommunikasjonsaktiviteten? Jackson & Cobb (årstall) trekker frem viktigheten av det de kaller et multivokalt samarbeid i kommunikasjonssammenhenger. I et slikt samarbeid er ingen elever etablert som en faglig autoritet og alle deltar i samarbeidet på lik linje. For å få til et slikt samarbeid er det viktig at læreren stiller tydelige krav til den kommunikasjonen som skal foregå. Det forventes at alle parter skal bidra med sine forslag til løsninger, og samtidig skal man respektere de innspill andre parter kommer med. Multivokalt samarbeid vil ha en mye større læringseffekt enn motsetningen som er et univokalt samarbeid. I et univokalt samarbeid vil én elev i gruppa fremstå som dominerende. Eleven kan for eksempel være en faglig autoritet i forhold til de andre. Skal læreren greie å plassere elevene i grupper som sikrer et multivokalt samarbeid, er det viktig at han tenker på hvilke elever som vil fungere sammen faglig og sosialt.
Forklar løsningsforslag grundig på ulike måter
Når løsningsforslag skal løftes frem i hel klasse er det viktig at læreren sørger for at alle løsningsforslag blir forklart på en grundig og god måte. Læreren må sørge for at flest mulig elever klarer å forstå de løsningene som blir presentert. I tilfeller der elever forklarer uten å bruke et matematisk språk, bør læreren omformulere til et matematisk språk og gjenta samme løsningsforslag.
Noen elever kan oppleve det som utfordrende å forklare med ord hva de har gjort eller hvordan de har tenkt. For å hjelpe disse elevene kan læreren være flink til å la dem vise ved hjelp av skisser og tegninger, istedenfor å bruke det verbale språket. Ulike løsningsforslag kan også løftes frem i gruppearbeid. Da kan for eksempel cooperative learning være en arbeidsmåte som læreren kan benytte. Ved cooperative learning kan gruppene bestå av elever på ulikt faglig nivå. Hver elev har ansvar for å hjelpe de andre elevene på gruppa med å forstå, samtidig som de selv skal lære.
Gi positiv tilbakemelding
Læreren må alltid være klar over hva man kan forvente av den enkelte elev. Elever i matematikkvansker kan oppleve angst knyttet til situasjoner der regning er integrert, og trenger ekstra støtte og oppmuntring fra læreren. Læreren må være bevisst på å gi ros der den enkelte elev fortjener det. Knyttet til regning i alle fag kan kravet for å få ros være mye lavere hos en elev i matematikkvansker enn hos en elev som har god matematisk kompetanse. Ros og annen oppmuntring kan endre elevenes emosjonelle forhold til et emne.
Utdanningsdirektoratet (u. å.). Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med regning på ungdomstrinnet – Revidert våren 2014. Hentet 26.01.2015 fra: http://www.udir.no/Upload/Ungdomstrinnet/Rammeverk/Revidert%20bakgrunns…
Jackson, K., & Cobb, P. (årstall) Refining a Vision of Ambitious Mathematics Instruction to Address Issues of Equity