Bruk av elevsvar for videre læring

Hensikten med undervisningsopplegget

I undervisningsopplegget skal elever som har en av misoppfatningene som blir diskutert kunne reflektere mer over sin løsningsstrategi, og komme nærmere en forståelse for hvorfor denne ikke blir riktig. Videre får alle elever muligheten til å tenke kreativt og se etter mulige misoppfatninger. På den måten vil de kunne se hvordan det er mulig å tenke, og bli mer observante på hvilke «fallgruver» det er mulig å gå i når en skal løse slike oppgaver i framtiden. Opplegget skal i tillegg bidra til at elever blir mer åpne for at det er mulig å tenke ulikt, og at det er greit å tenke på forskjellige måter.

Forberedelse for læreren

Læreren må velge en eller flere flervalgsoppgaver som det skal arbeides med i økta. Læreren kan ha flere begrunnelser når han velger ut oppgaver til denne aktiviteten. Det kan for eksempel være et emne eller fag som er spesielt interessant på det tidspunktet. Ellers kan læreren se på hvordan elevgruppa har svart på oppgavene, og velge oppgaver ut ifra det. I PAS og PGSC kan man gå inn å se hvordan elevene har svart på alle oppgavene. Basert på svarene elevene ga, kan man se om det er noen feilsvar som går igjen i elevgruppa. Aller best er det om det finnes flere misoppfatninger tilknyttet samme oppgave i elevgruppa.

Læreren bør også lage en eller flere oppgaver tilhørende hver oppgave som er lik oppgaven det skal arbeides med, men med andre tall i oppgaven (se eksempel nedenfor).

I del 2 av veiledningsmateriellet til nasjonale prøver i regning kan en finne noen oppgaver som er analysert ut ifra besvarelsene til elevene. Der er det også forslag til hvordan elevene kan ha tenkt på de forskjellige svaralternativene. Dette kan lette lærerens arbeid, dersom en velger å arbeide med disse oppgavene (se eksempel nedenfor).

Aktiviteten

Aktiviteten består av at lærer viser en egnet oppgave på smartboard, lerret eller annet som kan vise oppgaven for hele klassen. Så spør læreren elevene i klassen om hvordan elever som svarer det første alternativet kan ha tenkt, uavhengig av om dette alternativet gir riktig svar eller ikke. Hensikten er å få fram en samtale om dette alternativet. Det er viktig å få fram tankegangen bak svaret, og ikke minst hvorfor en elev kan ha svart dette. Dreier det seg om at oppgaven ikke er lest godt nok, er bildet/tabellen misforstått eller handler det om en matematisk misoppfatning? I samtalen bør det også komme fram hvorfor dette ikke blir riktig. Alle alternativene i oppgaven må gjennomgås på denne måten. For at elever som har en matematisk misoppfatning skal lære av dette opplegget, må også en eller flere tankeganger bak det riktige svaret komme fram. Derfor er det ikke tilstrekkelig å si at det er tenkt riktig ved det riktige alternativet.

Etter at alle alternativene er gjennomgått, er det viktig at elevene får prøve sin tankegang på en lignende oppgave. Det er flere måter dette kan gjøres på. De kan få oppgaven med svaralternativ, og så finne riktig svar. Eller læreren kan gi dem oppgaven uten svaralternativ, så skal de selv lage svaralternativene ut ifra tankemåtene de nettopp diskuterte.

Til slutt i økta bør læreren spørre elevene om hva de har lært i dagens økt. Hensikten med dette er både å synliggjøre det viktigste som kom fram i diskusjonene, og å gjøre elevene bevisst sin egen læring. Dette er spesielt viktig når det er ei økt som tar utgangspunkt i diskusjoner. Slik kan elevene se verdien og læringsutbyttet i å diskutere, og det legges et godt grunnlag for senere diskusjoner i klassen.

Aspekter læreren må være bevisst på.

Det er viktig at læreren gir elevene god tid til å diskutere hvert svaralternativ. Involver gjerne flere elever på hvert svaralternativ slik at den tankegangen som kommer fram er tydelig for alle. Få gjerne andre elever til å gjenta og/eller skriv opp tankemåtene underveis slik at alle kan se.

I dette opplegget kan alle elevene bidra, selv om de ikke har svart riktig på oppgaven. Det kan likevel være vanskelig å bidra for elever som presterer lavt. Det er derfor svært viktig at misoppfatningene som kommer fram blir møtt i gruppa med interesse og åpenhet, og ikke latter.

Eksempel

Følgende oppgave, tekst og analyse er hentet fra veiledning til nasjonale prøver 2014, del 2:

Oppgave 6

Dette er en flervalgsoppgave i en kort kontekst som bør være kjent for elevene. Oppgaven tester om elevene er i stand til å halvere brøken `(1)/(2)`, og kan dermed gi et bilde på om elevene har forstått begrepet brøk. Elever som svarer `(2)/(4)` dL har tydeligvis ikke forstått at `(2)/(4)` og `(1)/(2)` er likeverdige brøker, og også elever som svarer `(1)/(1)` viser lav brøkforståelse.

For elever som har god brøkforståelse og samtidig reflekterer, blir denne oppgaven enkel. Elever som ikke har et godt utviklet brøkbegrep, har heller ikke noen særlig forutsetning for å reflektere over hva som kan være riktig svar på oppgaven. Det er allikevel viktig å samtale med elevene om hvor viktig det er å stoppe opp og tenke seg om før en begynner å regne spesielt i slike oppgaver.

Lignende oppgave:

Pernille skal bake muffins. I oppskriften står det at hun skal bruke ¼ L melk. Pernille vil halvere oppskriften.

Hvor mange liter melk skal hun bruke?

Mulige svaralternativ:

A: 1/8 L

B: 1/4 L

C: 2/8 L

D: 1/2 L