Elektriker

Jeg bruker Ohms lov når jeg skal dimensjonere et strømnett. Ohms lov sier at spenningen (U) over en metallisk leder ved konstant temperatur er proporsjonal til strømmen (I) gjennom den, altså når spenningen dobles, så dobles strømmen. Det er vanlig å kalle proporsjonalitetskonstanten for lederens motstand (R), og vi kan sette opp dette som et uttrykk der motstand = spenning/strøm (R = U/I). 

En kabel består av en leder, jordingskappe og isolasjon. Ledningsevnen til en leder bestemmes av tverrsnittet (til lederen) og materialet lederen er laget av (kobber eller aluminium). Når jeg skal finne rett størrelse på en kabel må jeg ta hensyn til pris, hvor kabelen skal legges og hvor mye strøm den skal føre. Prisen til en kabel er avhengig av hvilket materiale lederen er laget av, tverrsnittet til lederen og lengden på kabelen. Lederen lages av kobber eller aluminium. Kobberleder har bedre ledningsevne enn aluminium, men er ca 50 % dyrere. En kobberleder med et tverrsnitt på 16 mm² har omtrent samme ledningsevne som en aluminiumsleder med 25 mm² tverrsnitt. Inne i kraftstasjonene bruker vi ofte kobberkabler siden plassen er begrenset og en kobberleder kan lede mer strøm enn en aluminiumsleder med samme tverrsnitt. Motstanden i lederen øker når temperaturen øker (f.eks. hvis kabelen ligger inntil andre kabler eller i varme rom), noe som gjør at lederen kan lede mindre strøm, gitt at spenningen er den samme (Ohms lov: når motstanden øker og spenningen er den samme, må strømmen minke for at Ohms lov skal stemme). Jeg må da bruke en tykkere kabel (øke tverrsnittet). Mengden strøm en leder kan føre er avhengig av materialet lederen er laget av og tverrsnittet til lederen.

Når jeg skal legge opp en ny strømkurs i en bolig, må jeg vite hva kunden skal bruke kursen til. I dag monteres alle kurser med en sikring som skal hindre at strømkursen overbelastes, siden det kan føre til at det begynner å brenne. Et eksempel er kurs til ny garasje. Strømmen til garasjen hentes vanligvis fra bolighuset med spenning på 230 volt. Hvis det er plass i sikringsskapet, legges det ofte opp en egen kurs til garasjen. I en garasje kan kunden ha behov for strøm til lys, motorvarmer, elektriske verktøy, høytrykkspyler, garasjeportåpner, kompressor, lade el-bil og så videre. For å beregne riktig størrelse på sikringen og ledningsnettet, må jeg vite hvor stor effekt kunden trenger (hvor mange watt). Sammenhengen mellom strøm, effekt og spenning sier at strøm = effekt/spenning. Hvis kunden trenger 6000 watt i garasjen, må sikringen tåle 6000 watt/230 volt = 26 ampere. Jeg velger da å legge opp en kurs på 32 ampere. Da kan kunden bruke det utstyret han ønsker, med mulighet for å bruke litt mer.

Jeg lager pristilbud til kunder som trenger å få utført arbeid på det elektriske anlegget i boligen sin. Først drar jeg vanligvis på befaring for å se på boligen og arbeidet kunden ønsker å få gjort. Da blir det lettere å beregne hvor lang tid det kommer til å ta og hvor mye materiell jeg trenger. Prisen for arbeidet beregner jeg ved å multiplisere timesprisen (uten mva) med antall timer jeg tror jobben vil ta. Prisen på materiellet regner jeg ut ved å ta innkjøpsprisen min (uten mva) og legge til avanse (en viss prosent). Så summerer jeg alt, og legger til mva. Jeg tar også forbehold om at arbeidet kan utføres som planlagt, ellers kan jeg tape penger dersom arbeidet blir mye mer komplisert enn først antatt. Tilbudet legges inn i datasystemet og sendes ut på e-post til kunden.